Trygghetsskapende teknologi som GPS-sporing, sensorer, og digitale trygghetsalarmer blir stadig viktigere i hverdagen til personer med demens og deres familier. For mange pårørende handler dette om mer enn teknologi: det handler om trygghet, frihet og muligheten til å vite at noen følger med dersom noe skjer.

Flere norske og nordiske studier viser at trygghetsskapende teknologi gir reell verdi for pårørende. SINTEF fant i sin studie «GPS og demens» (2013) at mange pårørende opplevde økt trygghet når de visste at deres kjære kunne spores via GPS dersom de gikk seg bort:

«Funnene viser en svak tendens til økt trygghet … For pårørende er følelsen av økt trygghet i hovedsak knyttet til vissheten om at man kan spore brukeren.»

Aldring og helse skriver det samme i sin Veiviser for demens:

«Lokaliseringsteknologi kan også bidra til å gi økt trygghet for personer med demens og deres pårørende.»

Også i Sverige løftes dette frem som et viktig tiltak. Sveriges Kommuner och Regioner (SKR) beskriver mobilt trygghetslarm med GPS slik:

«Syftet är att öka självständighet och trygghet för den enskilde och dess anhöriga.»

Med andre ord – teknologien gir både økt frihet for den som har demens, og mindre bekymring for de som står dem nær.

Betalingsvilje blant pårørende

Internasjonal forskning viser at mange pårørende faktisk er villige til å betale for slik teknologi. En amerikansk studie publisert i The Gerontologist (The Gerontological Society of America) fant at omsorgspersoner i snitt var villige til å betale mellom 50 og 70 dollar per måned for trygghetsteknologi som overvåker eller varsler ved hendelser i hjemmet. Det er store individuelle forskjeller, men hovedtendensen er tydelig: når teknologien oppleves som nyttig og trygghetsskapende, er mange pårørende positive og betalingsvillige. Norsk praksis bekrefter også betalingsvilje. I Norge er betalingsvilligheten ikke bare teoretisk – den er en del av praksis i mange kommuner. Trygghetsalarm og andre former for trygghetspakker er som regel egenandelsbaserte tjenester. Her er noen eksempler:

  • Stavanger kommune: 200–760 kr per måned, avhengig av inntekt
  • Trondheim kommune: 248 kr per måned fra 2025
  • Bærum kommune: 250–550 kr per måned, inntektsgradert
  • Nordre Follo kommune: 520–570 kr per måned, avhengig av inntektsnivå

Dette viser tydelig at både kommuner og brukere aksepterer at trygghetsskapende teknologi er en tjeneste det kan betales for – og at den har en verdi som folk faktisk er villige til å investere i.

Ettersom flere eldre ønsker å bo hjemme lenger, og pårørende ønsker å bidra, blir teknologiske løsninger stadig viktigere. Trygghetsskapende teknologi kan bidra til å redusere stress hos pårørende, forlenge tiden hjemme, og øke livskvaliteten for personer med demens. Utfordringen framover er å sikre at teknologien er enkel å bruke, ivaretar personvernet og at både kommuner og private aktører tilbyr løsninger som er økonomisk tilgjengelige for alle.

Teknologi gir oss verktøyene vi trenger for å forbedre livskvaliteten for demenspasienter. Ved å implementere innovative løsninger som smart teknologi, telemedisin, overvåkingssystemer og GPS, kan vi bidra til å skape et tryggere miljø for personer med demens og deres pårørende. Det er viktig for både omsorgspersoner og familier å utforske disse alternativene og finne de løsningene som fungerer best for deres spesifikke behov.

Kilder

  • SINTEF (2013): GPS og demens – erfaringer fra norske kommuner
  • Helsedirektoratet (2024): Velferdsteknologi og demensomsorg
  • Aldring og helse: Veiviser demens – Lokaliseringsteknologi
  • SKR (Sveriges Kommuner och Regioner): Mobilt trygghetslarm (GPS)
  • The Gerontologist (2016): Caregivers' Willingness to Pay for Technologies to Support Caregiving
  • Kommunale nettsider (Stavanger, Trondheim, Bærum, Nordre Follo m.fl.)